Her snakker vi om ivaretagelse av reelle menneskerettigheter som norske myndigheter har trampet på.
Jeg har harselert mye om begrepet «menneskerettigheter», men her er ordet på sin plass.
Jeg tror det var Marianne Skånland som skrev i en kommentar at en stor andel fosterbarn får psykiske problemer. Det stanser ikke der, for en del studier (fra USA) jeg har lest tyder på at en relativt stor andel adoptivbarn også får de samme problemene (som fosterbarn). Det kan tyde på at det, uansett, er problematisk å skille barn fra sine biologiske foreldre.
For eksempel:
* meget begavet barn adopteres av mennesker med lavt evnenivå
* meget begavede foreldre adopterer barn med lavt evnenivå (som ikke lever opp til adoptivforeldrenes forventninger).
Dette er problemstillinger som ikke i det hele tatt er belyst av norske medier. Jeg har selv sett de tragiske konsekvensene av adopsjon på nært hold hvor man trygt kan si at eplet falt meget langt fra stammen. Det måtte gå galt, og det gikk galt.
Sosial ingeniørkunst og totalitarisme er gjensidig avhengige. Men de overlever aldri virkeligheten (menneskets natur).